En valpevaksine gav hunden Frost sår og utslett over store deler av kroppen. Kortisonbehandling fra en veterinær fjernet symptomene, men stoppet hundens utvikling og gjorde ham slapp. Heldigvis visste «mamma» råd, og oppsøkte en dyrehomeopat. Da ble det liv i Frost igjen. Og glem ikke at kostholdet til dyr er like viktig som for mennesker.

«Mamma» Tove Kongsvik er stolt av Frost, en Australsk gjeterhund på 11 måneder. Nå er han i full utvikling, og har vokst seg nesten til normal størrelse. Slik har det ikke alltid vært, for storsjarmøren har vært igjennom virkelig tøffe tak.

I fjor høst var han plaget med sår og utslett mellom tærne, på munnen og i øynene, og hadde blæreproblemer. Han slikket seg på sårene, noe som ga ham sekundære infeksjoner. Veterinæren ga hun diagnosen valpefurunkulose, en nokså vanlig hudplage hos valper. Her fikk Frost flere ulike behandlinger før han til slutt fikk kortisonbehandling.

Utslettet ble bedre og ble holdt i sjakk med kortison, men valpen sluttet å vokse og mistet livsgnisten. I forhold til andre valper på hans alder i samme rase, skulle han vært både høyt og lavt.

- Han ble slapp, deprimert, likegyldig og energiløs. Han logra lite og lekte lite. Det var ikke så mye å gjøre. Jeg var fryktelig frustrert og lei meg, sier Tove. Da Frost kom til dyrehomeopat for første gang, var han syv måneder gammel, men så ut som han var bare tre måneder.

Vaksineproblemer
Dyrehomeopat Lise Hatledal gjorde som vanlig på den første konsultasjonen med Frost. Hun sjekket fysikk, smakssans, luktesans, utseende og tolket hundens lynne og personlighet for å danne seg et inntrykk. Hun spurte om medisinske symptomer, og var spesielt opptatt av å finne årsakene bak dem.

- Jeg tror det var valpevaksinen som var årsaken til at utslettet kom første gang, sier hundeeieren. Mange tror at hundevaksiner ikke har noen bivirkninger, men både Tove og Lise har opplevd det motsatte.

- Det er ikke uvanlig at hunder får plager med hundevaksine. Frost er verken den første eller siste hunden som får problemer etter å ha blitt vaksinert, sier dyrehomeopaten. 

Veterinærer både i utlandet og stadig flere norske veterinærer stiller spørsmål ved om hunder blir vaksinert for mye. Dessverre vaksineres en del hunder som vanlig, til tross for at de har sykdommer når vaksinasjonstiden kommer. Kun friske hunder skal vaksineres. Vaksine er en påkjenning for organismen, og hunden bør i alle fall være helt frisk når den får vaksine, mener Lise.

Solskinnshistorie
Med homeopatiske medisiner for dyr prøver Lise å fikse opp i problemene som blant annet hundevaksine kan føre til. Det gjorde hun også med Frost. Etter en kur på 14 dager med homeopatisk behandling kunne han slutte med kortison og utslettet forsvant. Dette er en kortvarig kur.

- For Frost var det en enkel vei til å bli frisk. Når jeg ser ham i dag, er han en helt annen hund enn for tre måneder siden. Nå er han på vei til å ta igjen alderen sin, sier dyrehomeopaten, som gir en ekstra stjerne til Tove for at hun oppsøkte homeopat så tidlig.

Veterinæren var henrykt da han så hvor frisk og oppegående Frost var blitt etter behandling hos dyrehomeopat. Han spurte etter navnet til Lise. Nå er hender det ofte at veterinæren henviser «pasienter» til henne når de ikke klarer å gjøre mer.

I dag er Frost 11 måneder, men oppfører seg som en valp på ni måneder. Likevel er det stor bedring siden før han fikk homeopatisk medisin. Etter bare tre måneder har han tatt igjen to måneder av sin naturlige alder. På grunn av sykdommen han hadde etter vaksinen, er det ingen garanti for at han kommer til å bli like stor som gjennomsnittlig størrelse for denne rasen.

Ingen tryllekunst
Frosts utvikling er ikke den eneste solskinnshistorien på klinikken hos Hundehomeopatene i Sandvika.
 
- Vi får ganske mange dyr med kroniske plager, og vi kan vise til mange gode resultater. Vi er ikke tryllekunstnere, men vi ser ofte at homeopatisk behandling på dyr gir gode resultater, sier Lise, som driver klinikken sammen med homeopat og hundefysioterapeut Tonje Stigar.

De har sammen holdt på som dyrehomeopater i 15 år. Dyreartene de har mest erfaring med, er hest, hund og katt. I tillegg har de noe erfaring med smådyr som ilder og kanin.

- Det er viktig å vite hva som er normalt og hva som er sykt hos de ulike dyrene. Derfor ønsker vi å kjenne dyreartene vi behandler. De naturlige forutsetningene for dyrearten er veldig viktig å ta i betraktning. Vi må huske hvor dyrene kommer fra og hva de er opprinnelig skapt til, sier homeopaten.

Hun har 15 års erfaring med stell av hester, katter og hunder. Hun jobbet som instruktør på en hundeskole og drev med hester før hun ble uteksaminert som homeopat for mennesker ved Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN) i 1996.
Siden har hun gått flere kurs i veterinærhomeopati i utlandet, og har lest det meste av litteratur som finnes på området. I tillegg har hun utdannelse som hundefysioterapeut. Hele tiden var hun intenst opptatt av å gjøre ting på en naturlig måte.

Helhetlig og naturlig
Lise tror ikke det ville vært bedre å ta veterinærutdannelse før hun begynte med dyrehomeopati. Da ville hun hatt et helt annet syn på dyremedisin og dyrehelse. I homeopati lærte hun et holistisk syn på helse og sykdom, i motsetning til det tradisjonelle synet om at sykdom er symptomer. Homeopatisk medisin for dyr foregår på samme måte som for mennesker, hvor man søker å stimulere kroppens eget immunforsvar uten å gi bivirkninger.

- Det vi gjør er å sparke i gang kroppens egen evne til å bli frisk og gjenopprette balansen, forklarer Lise. Homeopatisk medisin går ikke inn i kjemiske substanser og forandrer dem, for de er svært fortynnet. Dette er energimedisin, som ikke kan måles i et laboratorium.

Det finnes en del forskning på homeopati som både beviser og motbeviser at homeopati virker, men ingenting ennå som beviser hvordan det virker. Det meste er forskning som gjøres på samme måte som med skolemedisinske medikamenter. Det er ikke sikkert disse forskningsmetodene passer for forskning på homeopati eller annen energimedisin.

- Hvordan kan vi måle hvor mye healing vi kan gi?, spør Tove, som selv er i gang med å ta en utdannelse i dyrekommunikasjon.

Leter etter årsaker
I Frosts tilfelle syntes veterinæren å være fornøyd da symptomene forsvant. Men han kunne ikke hjelpe valpen med bivirkningene av kortisonbehandlingen. Frost ble jo både utmattet, slapp, energiløs og sluttet å utvikle seg på grunn av medisinen.

- Jeg følte at veterinæren bare behandlet symptomene, og ikke tok tak i årsakene, sier Tove. I holistisk medisin tas hele hundens helse i betraktning. Målet er at hele individet skal bli friskere og få mer energi, livsglede og bli nysgjerrig på livet.

Lise har likevel et godt samarbeid med en del veterinærer, og hun vil ikke bebreide noen. Hun har bare et annet ståsted, og oppfordrer veterinærer til å lete grundigere etter årsaker når man behandler dyr.

Sammenlignet med for 10 år siden ser hun at både veterinærer og folk flest begynner å bli mye mer åpne for alternativ og naturlig behandling enn før. Stadig flere prøver alternative behandlingsmetoder på seg selv, og da vil også prøve det på dyrene. 

- Vi har kanskje vært 15 år forut vår tid. Tiden er mer moden til samarbeid nå, mener Lise. Klinikken hennes i Sandvika har også en veterinærklinikk, hundefysioterapi, samt et rehabiliteringssenter for dyr som har svømmehall og hundeskole.

Skeptisk til tørrfôr som hovedmat
For tiden har det vært mye fokus på at mennesker bør spise mer levende og naturlig mat, og helst unngå fabrikkprodusert ferdigmat. Men skikkelig mat til dyrene ser de fleste ut til å glemme, selv om mange er i god tro.

- Fôrindustrien for dyr er stor. Jeg er i utgangspunktet svært skeptisk til tørrfôr som eneste mat. Tørrfôr er tørre klumper mat tilsatt vitaminer, mineraler, konserveringsmidler og smaksstoffer. Det er veldig synd, for jeg tror det går ut over livskvaliteten deres, synes hundehomeopaten.

Med tørrfôr som eneste mat mener hun vi fratar dyrene et kosthold preget av variasjon og ulike smaksopplevelser. Ut fra naturens forutsetninger er ikke dyrene skapt til et slikt kosthold. Naturlig mat vil være mat med ulike råstoffer og fersk «levende» mat.

Siden Lise mener det meste av dyrematen vi kjøper er kunstig, gir hun ofte dyreeiere råd om å legge om kostholdet til sine firbeinte venner. Det gjelder særlig hvis det er snakk om sykdom eller dårlig helse.

Veterinærer står ofte på for å selge spesialmaten de har, for de mener den er sunnere og bedre enn naturlig mat. Og kundene tror som oftest på det dyrlegene sier. Men Lise mener at alle typer tørrfôr er unaturlig for dyr.

- Tørrfôr er en vanvittig god salgsvare. Den holder seg i lang tid og inneholder tilsynelatende alle næringsstoffene dyret trenger. Det er et etisk tankekors. Jeg håper bransjen i framtiden vil ta den etiske diskusjonen ved tørrfôr, sier Lise.

«Levende» dyremat
Rådene hun gir er å gi dyrene mest mulig rå mat uten tilsetningsstoffer, som rått kjøtt, litt rå grønnsaker og bær. Den beste kattematen er mus, og rå kjøttvarer og variert kost er spesielt gunstig for hunder.

- Vi har sett mange dyr som blir kvitt helseplagene sine ved å gå over til mer et mer naturlig kosthold. Skal vi tro hunders naturlige instinkter, er det heller ikke galt av dem å spise hestemøkk. Men det er ikke noe hun anbefaler!

- Hunder er opportunister. De spiser alt de kommer over. Det kommer av hunders evolusjonære utvikling. De har alltid spist restene etter mennesker, som har gjort at de kan nyttiggjøre seg mange forskjellige råvarer, men de er fortsatt kjøttetere, forklarer Lise.

Tove kjøper kjøtt fra slakteren til Frost, og gir ham mye rå kjøttmat.

- Han elsker det. Dette kjøttet er faktisk mye billigere enn tørrfôr, sier hun begeistret. Forskjellen er at man både kjøper mindre og gir mindre porsjoner mat til hunden. Lise bekrefter det dyreeieren sier.

- En hund som spiser rått kjøtt har mye mindre avføring enn hunder som spiser tørrfôr. Det er et tydelig tegn på at næringsopptaket er mye bedre når hunden får råkost. Det er et tegn på god matkvalitet, forklarer hun. 

Underviser i veteropati
For tiden er Lise svært opptatt både med å ta i mot klienter, gi undervisning, holde kurs og foredrag. Ved siden av tar hun en mastergrad i homeopati i England. Dette er en av verdens aller første mastergrader som er tilgjengelig på dette feltet.

I Norge går det tregere, men i 2004 startet NAN en utdanning i naturmedisin for dyr, under navnet veteropati. I dag er dette en fem års deltidsutdanning, og tilsvarer en bachelor på høyskolenivå. Mattilsynet har bestemt at tittelen veteropat bare kan brukes av veterinærer. Derfor må tittelen sannsynligvis endres.

Lise har vært med på å utvikle utdannelsen, og er fagansvarlig. Skal vi tro henne, er det bare et spørsmål om tid når det blir et heltidsstudium og godkjent av Lånekassen. Per i dag er det 50 elever på utdannelsen, hvor de første blir uteksaminert våren 2009.

I utdannelsen inngår homeopati, naturmedisin, akupunkturlære, ernæring, massasje og stretching. Artskunnskap og dyreforståelse er sammen med praktisk arbeid med de forskjellige dyreartene en viktig del av studiet. Hovedfokuset er på hest, hund og katt.

Tonje og Lise reiser også mye rundt i Norge og holder kurs og foredrag om stretching for hunder, enkel naturmedisinsk behandling og ernæring for hund. Sammen har de skrevet boka «Naturmedisin for din hund», hvor de gir råd om hvordan man kan hjelpe hunden til et bedre liv på naturlig måte.

Deres ønske er å fremme bedret dyrehelse og dyrevelferd. Med utgangspunkt i naturen og et helhetlig syn på sykdom og helse, håper de å bidra på sin måte. De vet at naturmedisinsk behandling ikke er en mirakelkur for alt, og at den ikke alltid kan helbrede sykdommer. Men ofte lønner det seg med alternativer til kunstig fremstilte medisiner for å unngå uønskede bivirkninger.