Hvordan kan alternative behandlingsmetoder brukes for å bedre overgangen fra skodd hest til barfothest
Hanne Iversen
V2
Hovedoppgave vår 2010
Norsk akademi for naturmedisin
Min oppgave tar for seg alternative behandlingsmetoder som kan hjelpe hester i overgangen fra skodd hest til barfothest. Ifølge barfottrimmere som har bidratt i denne oppgaven, er de vanligste problemene sår og stiv muskulatur, samt hovbyller. Den såre og stive muskulaturen kan behandles med massasje, akupunktur, homotoxikologi, homeopati, urter og blomstermedisin.
Men det viktigste i behandlingen, er å fjerne årsaken til at hesten får sår og stiv muskulatur i disse tilfellene.
Årsaken til den såre og stive muskulaturen i denne sammenheng, er de såre høvene. Derfor er det viktig å forebygge og behandle de såre høvene, slik at muskulaturen får en sjanse til å heles igjen. Årsaken til de såre høvene, er skadeeffektene hesteskoen har gitt i denne sammenheng. Jo lengre hesten har gått med sko, jo vanskeligere og lengre vil rekonvalenstiden bli (Strasser, 2002).
En hestesko minsker blodgjennomstrømningen i hoven betraktelig. Når man da tar av hesteskoen, vil hoven få mulighet til å sette i gang sirkulasjonen igjen. Når sirkulasjonen blir optimal, vil hoven kvitte seg med skadet vev. Dette vil da vise seg som hovbyll (Strasser, 2002). I begge temaene er smerter i hoven vesentlig. Hestens smerter kan behandles med akupunkturpunkter som går på å fremme fri flyt av Qi og stoppe smerte (Preast, Xie., 2007). Homotoxikologi og Homeopati kan også være til hjelp, samt eplecidereddik når byllen skal ut (Welz, 2006).
Mer informasjon finnes i oppgaven.
In this assigment you will learn how to help your horse in the transition from hooves with shoes to barefoot horse.
According barefoot trimmers, the most common problems are sore and stiff muscles, and hoofabscess. Sore and stiff muscles can be treated with massage, acupuncture, homotoxikologi, herbs and flowers medicine.
The most important treatment is to remove the cause. The cause of sore and stiff muscles in this assigment are sore hooves. Therefore it`s important to prevent and treat sore hooves, so the muscles get a chance to heal again. The cause of sore hooves, is the sideeffects horseshoes can give in this context. The longer the horse has gone with horseshoes, the harder and longer reconfiguretime become (Strasser, 2002).
Horseshoes reduces blood flow in the hoof considerably. When you remove the horseshoe, the hoof have the opportunity to start circulation again. When circulation is optimal, damaged tissue will be pressed out. This will show as an hoofabscess (Strasser, 2002). Hoofpain are themes in both cases. Hoofpain can be treated with acupuncturepoints, that promotes free flow of Qi, and stop`s pain (Preast, Xie,.2007). Homotoxikology and homeopathy can also help, as well as vinegar when abscess is on its way out (Welz, 2006). More will be described in this assigment.
Et kort sammendrag av artikkel
Barfothest er et tema som hesteeiere kjenner til på godt og vondt. Noen ganger er overgangen til barfothest grei, og andre ganger krever det litt mer. Dette kommer bl.a. an på hvilke skadeeffekter hesten har fra tidligere skoinger, og hvilken oppfølging hesten får i overgangsperioden. Av oppfølging mener jeg at eier legger til rette for mest mulig naturlig hestehold med mye bevegelse, samt at en velkvalifisert barfottrimmer følger opp med hovtrim. En barfottrimmer hjelper til med å gi hesten en naturlig hovfasong, slik at høvene fungerer optimalt.
For å gjøre overgangen enda bedre, kan man ta kontakt med en veteropat som kan bidra med alternative behandlingsmetoder for å lette overgangen til hesten ytterligere. Man bør også få en veterinær til å utelukke at hesten ikke har andre skader eller sykdommer. Vanlige problemer som kan oppstå, er sår og stiv muskulatur pga såre høver, samt hovbyller. Ofte er det slik at såre høver gir en øm og stiv muskulatur. Det er derfor viktig å fjerne årsaken til problemet, da med å behandle de såre høvene. De såre høvene, og den såre og stive muskulaturen, kan behandles med homeopati, akupunktur, urter, blomstermedisin, homotoxikologi og massasje. De samme behandlingsmetodene kan også benyttes på hovbyller.
Artikkel
Min hovedoppgave ved Norsk akademi for naturmedisin, tar for seg noen av problemområdene som kan oppstå ved overgang fra skodd hest til barfothest. Dersom hesten har gått med sko en stund, er det store sannsynligheter for at den har fått noen skader i hoven (Strasser, 2002). Disse skadene vil komme mer tilsyne når skoene fjernes, og blodsirkulasjonen settes i gang igjen (Strasser, 2002).
Ofte er det slik at hesteeiere har fått informasjon om barfothest, og ønsker å lære mer om det. Man setter seg ned og samler informasjon om temaet, og ser alle helsemessige fordeler det gir. Man skaffer seg en barfottrimmer som hjelper til med overgangen, og man er på rett vei. Etter kort tid kan man oppleve at hesten blir sårbeint, og skuffelsen blir stor. Man kan da føle at man plager hesten sin unødvendig mye. På dette tidspunktet er det mange som er fristet til å sette på sko igjen, og glemme det hele. Dersom skoen blir satt på igjen, vil sirkulasjonen i hoven igjen begrense seg betraktelig (Strasser, 2002). Det man lett kan glemme, er at det er hesteskoen`s skadeeffekter som er årsak i at problemene oppstår i overgangen (Strasser, 2002). Disse skadeeffektene vil ikke forsvinne når hesteskoen blir satt på igjen. Men pga dårlig blodsirkulasjon, vil følsomheten i hestens høver og bein forminskes kraftig (Strasser, 2002). For at hovmekanismen i hestens høver skal få muligheten til å fungere optimalt igjen, må man la hesten forbli barfot og heller hjelpe den med det man kan.
Med å hjelpe den mener jeg at man i overganger, kan ha god nytte av boots.
Boots til hest blir stadig mer vanlig, og er en slags gummisko som settes utenpå høvene. Denne gjør at hesten får mindre smerter, og kan bevege seg mer (Strasser, 2002). Hovmekanismen er avhengig av bevegelse for å fungere optimalt. Når hovmekanismen settes i gang igjen, så vil opprensingen i hoven begynne (Strasser, 2002). Det er også viktig at hesten får så naturlige levevilkår som mulig, med tanke på bevegelse. Det optimale vil være utegang. Da vil hesten få mulighet til å bevege seg hele tiden, og høvene vil også utsettes for naturlig slitasje og eksponering av vann (Strasser, 2002). Når man har disse tingene på plass, er man på god vei til å få en barfothest.
Dersom hesten får såre høver, kan det ofte ta litt tid før dette bedrer seg. Man hjelper selvfølgelig til med boots, men de er dessverre ikke laget for å kunne sitte på hele dagen (Strasser, 2002). Når hesten er sårbeint, vil den ofte kvie seg for å gå. Dette medfører at hesten kan få feilbelastninger, og at den spenner muskulaturen mer enn tidligere. Dette vil gjøre at hesten får en øm og stiv muskulatur (Sutton, 2006). Denne ømme og stive muskulaturen bør behandles og følges opp av en velkvalifisert hestemassør (Sutton, 2006).
Årsaken til den ømme og stive muskulaturen, er i denne sammenhengen de såre høvene. Det er derfor viktig å gjøre noe med årsaken til problemene, som er de såre høvene. De såre høvene kan ha god nytte av homeopatien. Homeopatien har flere midler som går på problemer i høvene, samt hjelper til med den ømme og stive muskulaturen.
Man kan og bør også hjelpe til med akupunktur i overgangen. Akupunkturen kan hjelpe til med å forebygge stivhet ved og bl.a. øke sirkulasjonen og fremme fri flyt av Qi i kroppen. Akupunktur har også en smertestillende effekt (Xie, Preast., 2007). Man kan også benytte seg av blomstermedisin, urter, homotoxikologi og Glucosamine i denne perioden. Dette kommer jeg nærmere inn på senere i oppgaven. De samme behandlingsmetodene kan man benytte seg av ved hovbyll, men de homeopatiske midlene o.l. kan variere noe, avhengig av hvordan problemet utarter seg.
Konklusjon er at det er mange forskjellige alternative behandlingsmetoder som kan hjelpe hestene i denne overgangen (Welz, 2006).
Men det er også viktig med et tverrfaglig samarbeid med en godt kvalifisert barfottrimmer (Strasser, 2002). Eier bør også skaffe seg masse informasjon og kunnskap om temaet, samt ha en veterinær til å sjekke at hesten ikke har andre skader (Welz, 2006). Under hele prosessen, vil det være lurt å ha et nært samarbeid med en veteropat. En veteropat har stor bredde og kunnskap innen høver, muskulatur og alternative behandlingsmetoder. En veteropat vil også kunne hjelpe til med å se problemer som er oppstått, eller oppdage problemene på et tidligere tidspunkt. Veteropater kan bidra med massasje, gi tips, samt behandle med alternative behandlingsmetoder.
Jeg har i denne oppgaven valgt å ta for meg hva jeg som veteropat kan bidra med, for å lette overgangen for skodde hester til barfot tilværelsen. Jeg har valgt denne problemstillingen, da jeg ser at mange sliter med overgangen og lett gir opp. Jeg har også stor interesse for temaet, samtidig som jeg eier en hest som er i en overgangsfase til barfottilværelsen. Min egen hest har respondert svært godt på behandlingen jeg har gitt han i denne overgangen. Behandlingen til min egen hest, bygger på kunnskapen jeg har gjort meg i denne oppgaven. Temaet i oppgaven er alternativ behandling av muskel- og hovproblemer i overgang til barfothest.
Jeg vil ta for meg behandlingsmetoder innen massasje, urter, homeopati, homotoxikologi, blomstermedisin og akupunktur.
Jeg har også mine avgrensinger i oppgaven. Hovedoppgaven er basert på at leser har kunnskap om hovens anatomi og fysiologi, samt vet hva som er optimale forhold for en barfothest. Oppgaven er og basert på at leser har kunnskap innen naturmedisin, og om muskelens oppbygning og funksjon. Jeg utdyper derfor ikke begrep innen naturmedisin som homeopati, akupunktur, urteterapi og lignende, ei heller begrep innen muskulatur og høver.
Jeg har i denne oppgaven hatt kontakt med anerkjente barfottrimmere, som har gitt meg sine erfaringer på hva som oftest blir problemet hos hestene i en slik overgang. Barfottrimmere utøver hovtrim beregnet for barfothøver, og følger opp hestene slik at de får så friske høver som mulig. Videre går jeg kort innpå problemområder som ømme og såre høver, øm og stiv muskulatur, samt hovbyll.
Etter hvert av disse temaene går jeg inn på hvilke behandlingsmetoder som kan benyttes i slike tilfeller. Disse behandlingsmetodene er blant annet basert på artikler funnet på nett, samt egen kunnskap i samsvar med pensumlitteratur.
Jeg har også valgt å ta med litt om skadeeffektene en hestesko har på hoven, for at leser lettere skal forstå sammenhengen i oppgaven.
Akupunkturdelen tar jeg for meg under kapittelet om muskulatur og såre høver.
Oppgaven er basert på at leser har kunnskap innen alternativ medisin. Derfor blir
Akupunkturpunktene kun nevnt som forslag. Akupunkturpunktene går generelt på smerter i hoven, noe som også oppstår når hesten har en hovbyll. For ikke å skrive det samme to ganger, har jeg valgt og ikke ha med akupunkturdelen i hovbyll delen, kun kort nevne den.
Hovedtyngden innen de naturlige behandlingsformene, ligger på homeopatien.
Det er en rekke forskjellige midler man kan benytte seg av i slike tilfeller. Det er også beskrevet kort om blomstermedisin, urteterapi, homotoxikologi, massasje og generelt litt andre tiltak. Det er også viktig å nevne at de homeopatiske midlene som nevnes i oppgaven kun er ment som tips, og at man alltid bør sjekke ut med Materia Medica for å sjekke at alle symptomene stemmer og at det er korrekt middel for din hest. For å få hjelp med å finne korrekt middel og behandling til din hest, skal man ta kontakt med utdannet personell som f.eks veteropater.
Metoden i oppgaven er basert på litteratursøk. Det er og blitt en del artikkelsøk på internett i oppgaven, hvor de fleste av funnene har vært på utenlandske sider. Det samme gjelder litteratursøk på samme områder. Jeg har gjort mange søk etter forskningsartikler på Google scholar og pubmed. Den eneste forskningen jeg kunne finne, var kort om massasjens effekt som smertestillende, og litt om homeopatiens effekt på hester. Dette er nevnt senere i oppgaven. Søkeord som jeg har benyttet meg av er bl.a.:
·
Sore muscles horse
·
Sore hooves
·
Muscles horse
·
Hooves
·
Hoof abscess
·
Sore hoof and muscles
·
Muscles and hooves.
·
Hooves+ holistic
·
Hooves+ homeopathy
·
Hooves +acupuncture
·
Barefoot+ holistic
·
Barefoot +homeopathy
·
Barefoot+ acupuncture
·
Hoof+pain
·
Muscle+pain
·
muscles+soreness+horse+hoof
·
Muscle Tightness caused by hoof pain
·
homeopathy+muscle soreness+horse
·
Muscle pain treatment
·
muscle pain treatment homeopathic
·
arnica montana+muscles
·
hoof pain treatment
·
hoof abscess homeopathic
·
hoof abscess acupuncture
Videre er søkene gjort på Kvasir, Google og ABC søk.
Jeg har også benyttet meg av litterære kilder som bøker, og vært bl.a. på biblioteket for å finne ut om det er gjort noen oppgaver om dette temaet tidligere.
Dette studiet er altså basert på litterære søk på internett, pensumlitteratur og annen boklitteratur. Jeg har også benyttet meg av noe skolemateriell.
·
Hoven får ikke mulighet til å slite seg naturlig pga skoen. Dette fører til at hoven blir lengre enn den burde. Videre vil dette føre til feilbelastninger og unaturlige spenninger i hoven (Strasser, 2002).
·
Skoen forårsaker vibrasjoner i hoven og videre oppover hestens bein. Vibrasjonene som forårsakes av hesteskoen er store og fører til skader og ødeleggelse av kappilærene, sener og leddbrusk vil bli irritert, samt ligamentene. På sikt kan dette føre til forkalkninger og ringfot (Strasser, 2002).
·
Hesteskoen hemmer støtdempingen og sålens naturlige bevegelse. Dette medfører at støtdempingen reduseres med 70-80%. Dette vil kunne føre til skader på sener, ledd, lunger o.l (Strasser, 2002).
·
Hovmekanismen er svært viktig da den er en sirkulasjonspumpe som assisterer hestens hjerte. Denne blir hemmet når hoven blir fiksert av en hestesko (Strasser, 2002).
·
Hesteskoen klemmer av lærhud og levende vev i hoven, samt gir en unaturlig overrulling av bevegelsene. Dette gir unaturlig belastning på ligamenter og ledd. Dette kan videre utvikle seg til leddbetennelser, sene og båndskader, samt forkalkninger (Strasser, 2002).
·
Effektene av hesteskoen kan føre til hovsenebensbetennelser, hovråte, og forsnevring av hoven ( Ramey, 2003).
·
Hovkapselen får en unaturlig vekt med hestesko. Vekten pr hov blir dobbel så stor med hestesko, noe som gir skadelige effekter i høy fart (Strasser, 2002).
·
Hovveggen blir ødelagt av hesteskoens søm. Det skadede hornet er perfekt grobunn for bakterier og råte. Sømmen leder også varme ut av hoven ( Strasser, 2002).
·
En hest med hestesko gir økte fare for større skader og ødeleggelser rundt seg.
·
Hesteskoen deformerer hoven (Strasser, 2002).
Jeg vil nå ta for meg de vanligste problemene som barfottrimmere kommer borti i deres arbeide. Tekstmaterialet er basert på deres erfaring på området, og oppgaven vil videre bygge på hovedproblemene som de er borti. Det er svært mange skadelige virkninger av hesteskoen, som beskrevet ovenfor. I denne oppgaven velger jeg derfor å avgrense meg til de problemene som oftest oppstår i overgangen fra skodd hest til barfot.
Barfottrimmerne som jeg har kontaktet er svært anerkjente i miljøet og har god utdannelse og bredde innen faget.
Vanligste problemer i overgangsfasen vil jeg tro er stivhet i muskler fordi hesten er sårbent og spenner seg (veldig vanlig at bakre del av hov er dårlig og trang, da vil muskelen øverst foran på forbenet være stor), endret stoffskifte pga større blodgjennomstrømning og større hovproduksjon, plager pga mer stillstand hvis eier ikke bruker boots på hesten (Sevaldson, 2009).
”I overgangen fra sko til barfot er det noen ganger sånn at hesten blir litt sårbeint (Ekberg, 2009).”
Vanlig problemer er byller, da brukes Hepar Sulph i c30 eller c200 styrke med godt resultat og gjerne sammen med Arnica Montana, som trappes ned til c200 eller c30.
Utover det er det alltid bra med osteopati og massasje. Det er viktig at hesten har en kropp som holdes i balanse og form, låsninger finnes ofte fra før og kommer grunnet at de går/ leker mm og bruker sin kropp.
Akupunktur kan hjelpe med å stimulere lever og nyrer for å lettere håndtere alle slaggstoffer som må håndteres når høvene får full funksjon etter mange år kanskje der de vært mer eller mindre satt ur spill (Østerklev,2009).
Alle lidelsene ved overgang til barfot er forårsaket av skader fra det livet hesten har levd. Ofte er det snakk om mangel på utvikling av høvene og hestebeina, eller det er snakk om tilpasninger til jernskoningen som gjør høvene uegnet for barfotgang. Problemet som oftest oppstår er sårbeinthet (Bjerva, 2009).
4.0 Vanligste problemer som oppstår i overgangen fra sko til barfot, samt behandlingsmetoder.
Når skoene på hesten er tatt av, ser man ofte at hesten blir sår og øm for underlaget (Ramey, 2007). Grunnen til dette er at blodsirkulasjonen settes i gang, og hesten får igjen følsomheten i høvene sine (Strasser, 2002). Videre fører dette til at hesten knyter seg og feilbelaster muskulaturen ellers på kroppen. På denne måten vil hesten også bli sår og stiv i muskulaturen (Ramey, 2007).
Heldigvis finnes det gode naturmedisinske preparat som kan hjelpe hestene i denne overgangen.
Men det er også viktig å ha et godt samarbeid med veterinær under overgangen, for å utelukke andre mer alvorlige problemer som krever veterinærbehandling og nøye oppfølging.
Det finnes en direkte sammenheng mellom muskelsårhet og høvene. Det er viktig å se denne sammenhengen og finne den, for å kunne gi hesten best mulig behandling (Ramey, 2007). Hesten vil ikke få en fullverdig behandling dersom den kun behandles for høvene, eller muskulaturen. Alt som affekterer en muskel eller muskelgrupper, vil gi en forandring i hestens bevegelsessystem. En hov som er øm eller ute av balanse, vil gjøre musklene såre. Man opplever muskelsårhet hos hesten ved palpasjon (Davis, 2006).
”95% of all muscle soreness problems are directly related to the feet” (Davis, 2006)
Ofte havner man i en ond sirkel ved overgang fra sko til barfot hest. Hesten vil ikke bevege seg pga sårhet og smerter, samtidig som høvene blir mye bedre av bevegelse.
Bowker (2007) har her gjort en forskning på hvor viktig det er at hestehoven får bevegelse. Bevegelsen forbedrer blodgjennomstrømningen i hoven. Dette var klart målbart i hans blodstrømsstudier. Bevegelse er også den eneste måten å få hesten til å utvikle fibrøs brusk i bakre del av hoven.
Derfor er det avgjørende av unghester får mest mulig bevegelse og frihet for å unngå å bli en problemhovhest senere i livet (Bowker, 2007).
Når hesten sliter i overgangen med såre høver, blir de ofte stive rundt skuldrene. Dette gir som regel utslag i disse musklene: Trapezius, Deltoideus og Triceps. Her vil også akupunktur og massasje hjelpe med å få en friere skulderbevegelse etter å ha satt i gang tiltak for å få hestehoven mer bekvem og sunn (Ramey, 2007).
En annen studie gjort av en Canadisk Strasser hovpleie spesialist Todd Merrel i 2002, viste at dressurhester som brukte for mye vekt på hovens tåparti, særlig på bakbeina, hadde en stivhet og ømhet på hestens bakpart og hamstrings. Dette hadde videre utviklet seg til overutviklede muskler. Årsaken er at hesten har kompensert for smerter i hovens helparti, ved å prøve å unngå å putte vekt på den såre helen (Merrel, 2002)
. Sårhet i hestens høver gir på sikt sekundære smerter i bakparten. Vanlig da er smertefulle hofter og knær (Kraft, 1999). Dersom hesten er sår på høyre hofte, kan det være at den prøver å beskytte den smertefulle hoven ved å skifte vekten diagonalt til venstre frambein, og stive av ryggmusklene. Dersom sårheten i hoven ikke blir rettet opp, vil musklene på hestens bakpart bli sår og spent. Og igjen da, dersom det er framhøvene som er problemet, så vil det gå utover muskulatur i skulderområdet (Kraft, 1999).
Muskelproblemer i bakparten, kan også sees dersom hesten har for lave heler og eller eventuelt for lang tå (Kraft.1999). Igjen her kan vi se en sammenheng mellom såre høver og sår muskulatur. Disse hestene har god effekt av alternativ behandling som bl.a. akupunktur og massasje, i samarbeid med korrekt hovtrim som utføres av godt kvalifiserte utøvere.
4.1.1.1Massasje
Ved massasje vil spente muskler løse seg opp og slappe av (Sutton, 2006). Massasje vil øke sirkulasjon, lymfedrenasje og bevegeligheten hos hesten, som igjen vil ha en smertestillende effekt (Sutton, 2006). Ved berøring av hestens hud, vil nervesystemet sende ut signaler om å redusere nivået av stresshormoner. Dette gir hesten en roligere pust, senker blodtrykket og bedrer fordøyelsen (Sutton, 2006). Hesten vil også synes at dette er behagelig (Sutton, 2006).
Dersom hesten har gått med smerter i høvene over tid, vil den som oftest ha utviklet sekundære problemer. Disse sekundære problemene kan ha medført at hesten har endret bevegelser og kroppsholdning (Sutton, 2006).
Ved massasje av hele hesten vil også hestens blodsirkulasjon i beina bedres, noe som igjen er svært positivt for høvene.
Det er drevet forskning på massasje på et institutt som heter The touch research institute i Miami. Forskningen er vært i gang siden 1982, og de har utført over 100 studier, som går ut på å finne hvilke virkninger berøring og massasje har.
Studiene viste at massasje forbedret muskelmotorikken og immunforsvaret. Det kom også frem at massasje virker beroligende og forebyggende mot angst og depresjoner (Andersen, 2009).
4.1.1.2 Homeopatiske midler som kan hjelpe er:
Arnika er et mye brukt middel som virker smertestillende og lindrer stress (Welz, 2006). Arnika er kjent som et førstehjelpsmiddel etter skader og slag, når det er oppstått skade i vev og lignende (Lockie, 2002).
Det er også et svært godt middel å gi hesten dersom den har fått muskelstrekk/muskelskade pga for hard trening, og eller eventuelt vært i en traumatisk hendelse. Arnika er også et middel som gis ved sjokktilstander i forbindelse med trauma eller skader (Welz, 2006).
En veteropat vil være behjelpelig med å gi den korrekte doseringen til din hest.
De pasientene som reagerer best på Arnika, er de som har tendens til å være urolige, og foretrekker å være i fred. De kan også være rastløse og gretne (Lockie 2002). Kroppen til Arnika pasientene kan føles ubekvem og forslått. Symptomene på Arnika bedres når hesten slapper av, og forverres i kulde, fuktighet, vind, bevegelse, hvile og av berøring. Arnika er laget av planten Arnika Montana (Lockie, 2002). Arnika bedrer først og fremst blodsirkulasjonen, noe som er svært viktig i de tilstandene hvor muskulatur og høver er såre og ømme.
Dette middelet er bra å bruke når hesten har smerter. Hypericum har en smertestillende effekt på hesten. Dette middelet blir hyppig brukt på hester som har eller har hatt nerveskade og som har fått smerter av dette (Welz, 2006). Det er mange nerver i hestens hov, og Hypericum er et utmerket middel å gi hesten som har nerveskader i hoven. Middelet har også en antibakteriell effekt, ved at det stimulerer organismen til å forhindre at det oppstår infeksjon i hoven (Welz, 2006).
Det finnes også gode salver som inneholder Hypericum, samt en salve som inneholder Hypericum og Calendula. Den sistnevnte heter Hyper-Cal tincture.
Salven kan benyttes direkte på det såre arealet og hoven (Welz, 2006). Tinkturen kan blandes i vann, for så å bli brukt som et hovbad for hestens hov (Welz, 2006).
Hypericum er laget av Hypericum Perforatum, som på norsk kalles Prikkperikum (Lockie, 2002). Den er blitt benyttet som medisin siden antikken.
Hestene som responderer godt på dette middelet, er deprimerte og redde. De kan også være i sjokk etter en hendt ulykke. De har lett for å være nervøse og overoppspilte, eventuelt døsige (Lockie, 2002).
Et viktig symptom på dette middelet, er at skader og sår føles verre enn det ser ut.
Ofte oppstår smertene i hestens ytre ekstremiteter, som bl.a. høvene eller halen. Middelet er også godt å bruke til å lindre smerte. Symptomene på dette middelet bedres ved massasje på det rammede området, og forverres i kaldt og fuktig vær, samt ved risting (Lockie, 2002).
Dette middelet kan gis til de hestene som har dårlig hovvekst, og som er ømme i sålen. Det at hesten er øm i sålen, er som kjent vanlig i overgangene. Hesten blir verre av å gå på hardt underlag. Dette middelet passer særs godt dersom hoven i tillegg er grov og fortykket, med hovsprekker. Modalitetene på dette middelet er at de blir bedre av hvile, frisk luft og varm fuktighet. Så blir de verre av kalde bad/fuktighet og sommervarme (Hatledal, 2006). Modaliteter er en beskrivelse på hva som bedrer og forverrer symptomene.
Dette middelet er laget av svarthyllebær.
Det som er typisk for dette middelet, er at det har en treghet og stivhet i seg. Det er en stivhet på alle plan, og hesten vil bli verre av enhver bevegelse. Dette middelet er også godt å gi dersom hesten har smerter og hevelser i ledd, inflammasjon, dårlig sirkulasjon, og eventuelt artritter (Hatledal, 2006).
Ofte blir hestene stive pga feilbelastning grunnet smerter fra høvene. Da kan dette middelet være godt å gi, hvis det i tillegg samsvarer med det som er nevnt ovenfor. Typisk for disse hestene er at de er uinteresserte og likegyldige (Hatledal, 2006). Det kan ofte virke som de er veldig gamle, eller at de er gamle. Modaliteten på dette middelet er at det blir bedre ved kald luft og ro. Samt at den blir verre av bevegelse og verre når den blir kald (Hatledal, 2006).
Dersom hesten har behov for dette middelet er den generelt plaget av immobilitet og stivhet. Musklene kan få kontraksjoner, for så i neste øyeblikk få behov for å strekke seg. Modalitetene på dette middelet er at de blir bedre av å få på kalde omslag, og verre av bevegelse, berøring, varme og kaldt vått vær (Hatledal, 2006).
Dette middelet er et stort og velbrukt middel på hestens bevegelsessystem. Dette middelet gis ofte etter overanstrengelser og ved betennelser. Hesten kan få utslag i ledd og ligament, muskler og sener, samt i andre fibroide vev. Stivhet ved begynnende bevegelse er et nøkkelsymptom for dette middelet, samt at hesten vil bli bedre av bevegelse. Modaliteter på dette middelet, er at hesten blir verre av begynnende bevegelse, mens den blir bedre av vedvarende bevegelse. Den blir verre av overanstrengelser, av kulde og vått, kaldt vær. Den blir også verre av å være i ro over lengre tid. Disse hestene blir bedre av å strekke på seg, av bevegelse og av varmt, tørt vær. Disse hestene liker ofte å strekke seg (Hatledal, 2006).
Traumeel er sammensatt av flere forskjellige homeopatiske midler. Det er ikke farlig å gi samtidig med andre medikamenter, og virker godt på muskel og skjelettplager (Welz, 2006).
Traumeel virker betennelsesdempende og smertestillende (Haugen, 2009). Hesten kan gå på dette over lengre tid uten at den vil få noen bivirkninger som den kunne fått av vanlige NSAIDS (Haugen, 2009). Traumeel S finnes som tabletter, ampuller, gel og salve (Haugen, 2009).
Det er også et kjent og mye brukt sportsmiddel som kan brukes ved frakturer, hevelser av mykt vev, inflammasjonsprosesser, og degenerative prosesser som er assosiert med inflammasjon til varierte organer og vev som omfatter muskel og skjelettsystemet (Reckeweg, 2008).
Salven og gel kan benyttes på alle typer skader og inflammasjonsprosesser (Reckeweg, 2008).
Denne virker ikke direkte på hestens smerte, men den vil berolige hesten og lindre stress. Den er svært effektiv når hesten assosierer stress med smerte. Det finnes også andre blomsteressenser som kan benyttes i slike tilfeller (Welz 2006).
Blomsteressenser er kjent for å gå mer på det psykiske aspektet (Myskja, 2007).
Rescue Remedy arbeider på energiplan, og virker på blokkeringer i forbindelse med bl.a. stress, frykt og lammelse. Dette kan føre til at kroppens selvhelbredelsessystem blir aktivert (Myskja, 2007). Rescue Remedy finnes også i salve. Salven inneholder også Crab Apple. Denne salven kan man smøre på skadet vev, hud og inflammasjoner (Ball, Ramsell., 1999).
4.1.1.5.1
Harpagophytum procumbens
Dette er en urt som benyttes når man ser at hesten har havnet i en kronisk situasjon, og kalles på norsk Djevelklo. Den er svært effektiv å bruke for å redusere betennelser, smerter og inflammasjoner hos hester (Welz, 2006). Siden denne urten er så effektiv, er den en aktiv komponent i mange produkter på markedet (Welz, 2006). Djevelklo har kontraindikasjoner på drektige hopper, og den er også ulovlig å benytte seg av innen enkelte konkurranser (Welz, 2006).
Denne urten virker smertestillende og betennelseshemmende. Den har også en beroligende virkning. Den er vanlig brukt med muskellidelser, lumbago, hoftesmerter, senebetennelser og gikt (Hjelmstad, 2009).
Dette får man kjøpt som kosttilskudd til hest.
Det er gjort forskning på Glucosamine som viser at det er betennelsesdempende og vevsregenerenende (Birkhaug, 2002). Det stimulerer dannelsen av kroppens egen leddvæske og brusk, samt at den normaliserer. Glucosamine har vi naturlig i alle ledd og leddbånd, brusk og sener m.m (Birkhaug, 2002). Et tilskudd av dette vil gi hesten bedre bevegelighet og smidighet. I hovedsak benyttes Glucosamine i forbindelse med skade og eller sykdom i muskler og ledd. Den hjelper til med å få hesten frisk igjen, og forhindrer at eventuelt skader i ledd utvikler seg videre til en leddlidelse hos hesten (Birkhaug, 2002).
Sagt av kineserne:
”There is no pain if there is free flow; if there is pain, there is no free flow.” (Devald, 2009)
Oftest blir det ved smerte i høvene, en stagnasjon av Qi og blod.
Behandling går ut på å aktivere blod og eliminere stagnasjon. Et annet mål med behandlingen, er å få Qi til å flyte fritt og stoppe smerte.
Gode punkter for slik behandling, er:
BL-18
BL-19
BL-11
Bai Hui
Det finnes også et klassisk punkt som kan benyttes for såre høver. Dette punktet kalles Bo Jian (Xie, Preast, 2007).
Det finnes også diagnostiske punkt for problemer i hoven.
Eksempel på et slikt punkt er:
LI-18
Dersom hesten har utslag på dette punktet, kan man ofte si at hesten har problemer i høvene (Xie, Preast, 2007). Et annet diagnostisk punkt er:
PC-1
Dersom hesten har utslag på dette punktet, kan man mistenke smerter/problemer i framhøvene (Xie, Preast, 2007).
Siden denne oppgaven dreier seg om sammenhengen høver og muskulatur, velger jeg kun å ta for meg årsaken til at muskulaturen blir øm, nemlig såre/smertefulle høver. Derfor tar jeg kun for meg akupunkturpunktene som går på høver og smerte i høvene, da det er her årsaken ligger i disse tilfellene.
Disse punktene gjelder også for behandling av hovbyll, som er neste tema i oppgaven.
Jeg vil først ta for meg litt om hva en hovbyll er og deretter gå inn på hvordan man på best mulig måte kan behandle den med alternativ medisin.
Dersom hesten din plutselig skulle bli halt på et bein, og han i tillegg kun har vært barfot i en kortere periode, kan man mistenke at hesten har fått en hovbyll. Det kan forekomme i overgangsperioden fra skodd hest til barfothest (Strasser, 2006). Kort fortalt, så er årsaken til dette følgende:
Når hesten har vært skodd over flere år tidligere, er det store sjanser for at hoven har fått omfattende skader innvendig og utvendig. Disse skadene kan blant annet omfatte vev og lignende inne i hoven (Strasser, 2002). Når hesten er skodd, vil den ikke ha noe særlig sirkulasjon i høvene. Dermed vil den heller ikke kunne føle disse skadene på samme måte som når den blir barfot. Når hesten får av seg skoene, vil blodsirkulasjonen settes i gang igjen. I denne prosessen vil også skadet vev og lignende finne veien ut av hoven for å bli frisk igjen. Det er i slike situasjoner det oppstår hovbyller flesteparten av gangene (Welz, 2006).
I noen tilfeller bør hovbyllen åpnes og renses. Men det beste er å bidra med naturlige behandlingsmetoder, for å slippe infeksjoner og lignende som kan oppstå, når man lager en åpning inn til hoven. Hesten vil være svært smertepåvirket i disse dagene, men det vil etter hvert gå over av seg selv. Naturmedisinske behandlingsmetoder vil være til god hjelp for hesten i disse periodene, men man bør ha en veterinær til å sjekke hesten for å utelukke andre lidelser (Welz, 2006).
Dr Hiltrud Strasser er en kjent tysk veterinær som har drevet egne private studier angående hestehold og hovhelse, der temaet barfothest er størst. Ut fra dette studiet, er man kommet frem til den såkalte Strassermetoden. Dette er en holistisk metode som bygger på hestens naturlige behov. Dr.Strasser (2006) har kommet frem til at den beste behandlingen når det gjelder hovbyller, er å la hoven helbrede de selv, uten å måtte åpne opp slik som veterinærer vanligvis gjør.
Undersøkelsen hennes viser at dersom man lar byllene komme ut ved egen hjelp, så vil man oppnå 100 % hurtig legning, og heller ingen videre konsekvens av hovbyllen (Strasser, 2006). Mange er bekymret for at en hovbyll som ikke åpnes vil gi en infeksjon videre i kroppen. Dr Strasser (2006) redegjør at alternativ behandling i samsvar med korrekt hovtrim og naturlige levebetingelser, vil gjøre at hesten ikke vil få en infeksjon i kroppen. Dvs. at dersom hesten har optimale leveforhold, så vil det ikke være fare for blodforgiftning og andre infeksjoner.
Dersom hesten har en lever eller nyreskade, er den mer utsatt.
Den eneste hjelpen man kan gi hesten i slike tilfeller, er å gi den alternativ behandling som avgifter nyrer og lever, samt styrker de (Strasser, 2000).
Når det gjelder akupunkturpunkter, så kan man benytte de samme akupunkturpunktene som nevnt tidligere i oppgaven.
4.2.3 Homeopatiske midler
Et vanlig benyttet middel i slike tilfeller er Hepar Sulph og Silicea.
Det beste vil være å gi hesten disse midlene i lave doser (D6) over lengre tid, slik at hovbyllen vil få hjelp til å komme ut (Welz, 2006). Når hovbyllen derimot er på vei ut, eventuelt er ute, så kan det lønne seg å gi en høyere potens som f.eks C200. Dette vil hjelpe hoven i å helbrede seg raskere (Welz, 2006).
Hepar sulph er laget av Kalsiumsulfid, og er et godt middel til bruk på byller (Lockie, 2002). Personene som reagerer best på dette middelet, er følsomme både fysisk og psykisk. De er overfølsomme, og blir lett fornærmet. Ved sykdom blir de svært irritable, og har en lav smerteterskel. De er også svært følsomme for kulde. Symptomene på dette middelet forverres ved berøring og om natten. De forbedres i varmt og fuktig vær, samt ved bruk av dekken (Lockie, 2002).
Hver minste berøring er smertefull. Det dannes puss som i en hovbyll. Disse hestene blir lett kalde. Det er et stort middel ved abscesser som er smertefulle. Kan også gis dersom hesten har problemer med mugg (Couzens, 2006).
Silicea er laget av Silisium. Siliceahesten gir oss et inntrykk av at den er stakkarslig, tynn, svak, at den kjeder seg og at den er i dårlig hold. Disse hestene har som regel mange typer problemer, som er årsak i at hesten er svak fysisk og psykisk. De har lite initiativ. Siliceahestene kan brått hoppe til for den minste lille lyd, og noen ganger kan de bli svært redde. Man kan se at livskvaliteten mangler på disse hestene. Silicea hestene har en dårlig sirkulasjon i hele kroppen. Dette er årsaken til at de ser svake ut. De har også et svakt immunsystem, grunnet den generelt dårlige sirkulasjonen. Hovkvaliteten er ofte svært dårlig, det samme er pelskvaliteten. Silicea hjelper til med å helbrede arrvev, bivirkninger etter vaksinasjon og abscesser. Silicea hestene blir verre i kaldt og fuktig vær, ved fullmåne og om morgenen. De blir bedre i varme omgivelser, om sommeren og ved hvile (Couzens, 2006). Lise Hatledal (2009) sier også at Silicea kan gis til hester som har hovsprekker og generelt dårlig hovkvalitet, hovråte og mugg, samt hester som har hovbyller og fistler.
Dette middelet er bra å gi dersom hesten din har septiske inflammasjoner i tillegg til abscesser som er store, sorte og pussfylte. Middelet passer også dersom hesten har alvorlige sår. Utseende på sår og byller er ofte mørke, nesten litt svartaktig. Dersom hesten har påfølgende byller, er dette middelet å bruke. Lukten av sekret og puss som kommer fra byller og sår, har en sterkt illeluktende og avskyelig lukt. Hestens bein kan føles kalde, og kan også være plaget av kløe, hevelser og smerter. Hestens bein kan generelt være preget av en svakhet (Hatledal, 2006).
Dette middelet passer for hesten som har deformasjoner i hoven med dårlig eller rask hovvekst. Videre er dette et godt middel å gi dersom hesten har betennelser og pussdannelser. Typisk kjennetegn på dette middelet er at det går på dypere vev og destruktive prosesser. Det kan også forekomme betennelser og nekrose i hestens knokkelvev. Modalitetene på dette middelet er at det blir bedre av kulde, samt gå ute i frisk luft, og verre av varme (Hatledal, 2006).
Eplecider kan være til god hjelp når hesten har fått en hovbyll. Ta ca en halv kopp eplecidereddik til en liter vann, og la hestens hov stå i denne blandingen en stund. En god hjelp er å benytte seg av soaking boots. Dette er boots som man kan sette på hesten, med vannløsningen. På denne måten blir det lettere for hesten å få nok tilførsel av blandingen. Den bør ha den på i ca 3-6 timer. Dette vil gi en fortgang i prosessen. Når byllen er åpnet, kan man benytte seg av Teatree olje eller Propolis for å desinfisere og holde det rent (Welz, 2006).
Det finnes også andre tiltak som kan settes i gang i slike tilfeller, og det er å få hesten til å bevege seg. Dette er svært smertefullt for hesten, og antakelig det siste den vil når den har hovbyll. Hvis man derimot får den til å bevege seg, vil det sette i gang prosessen med å få ut hovbyllen (Welz, 2006). Vanligvis så vil hesten føle seg bedre med det samme den har fått gått litt. Det kan også være lurt å la hesten bevege seg med soaking boots med vannblandingen samtidig. De fleste hovbyller vil åpne seg innen en uke. Skulle den ikke gjøre det, må man ta kontakt med en profesjonell hovrøkter og veterinær (Welz, 2006).
I disse tilfellene, kan også massasje være til hjelp.
Konklusjon er at alternative behandlingsmetoder på slike tilstander vil være til god nytte under rehabiliteringsperioden. Siden en rehabiliteringsperiode kan ta lang tid, er det viktig at hesten får andre muligheter for hjelp enn vanlige veterinærmedisinske preparat som på sikt kan gi alvorlige bivirkninger.
Jeg ser at eventuelle begrensninger i oppgaven, er at det ikke er gjort noen forskning på hva som er de beste alternative metodene å benytte seg av innen temaet.
Det er derimot svært gode kilder som er benyttet i denne oppgaven. Kilder som er skrevet av godt kjente og kunnskapsrike personer. Alle søk innen litteratur på internett, pensumlitteratur og lignende har gitt oppgaven en oversikt over noe av hva jeg som alternativ behandler kan bidra med i disse overgangene. Alt tekstmaterialet er nøye vurdert, før det er tatt med i oppgaven. Fremover ser jeg at jeg har mulighet for å gjøre mine egne erfaringer og studier på området, samt følge med på forskningslitteratur og slikt i fremtiden. Siden dette temaet blir stadig større, ser jeg ikke bort ifra at det vil bli mer forskning på områdene i fremtiden.
Oppgaven viser at det man kan benytte seg av massasje, homeopati, akupunktur, urter, blomstermedisin og homotoxikologi i slike tilfeller. Og at et tverrfaglig samarbeid med barfottrimmer, veterinærer og veteropater, vil være det optimale i overgangene. Akupunkturen bidrar med å fremme fri flyt av Qi og løse opp stagnasjoner som medfører smerte. Massasjen vil hjelpe den stive og ømme muskulaturen, og sette i gang sirkulasjonen i hele kroppen. Homeopatien har flere midler som går på disse problemområdene, og Traumeel som er et homotoxikologisk middel, virker smertestillene og betennelsesdempende. Blomstermedisin vil bidra med å hjelpe psykisk, og urter m.m kan virke styrkende.
Referanseliste
Andersen, A, M., (2009)Healing-massasje. [online]. Tilgjengelig på: URL
http://www.healing-massasje.no/massasje_oslo.html
Sist åpnet: 5. mai 2010.
Healing massasje.
Ball, Stefan. Howard, Judy Ramsell(1999) Bach flower remedies for animals.London: Daniel company Ltd.
Birkhaug, Åse., (2002)Muskel - skjelletlidelser.[online]. Tilgjengelig på: URL
http://www.dyrewebben.no/diskusjon/fysioterapi/artikler/muskelskjelett2.htm
Sist åpnet: 28. mars 2010 Dyrewebben.
Bjerva, Knut, (2009), Om overgang til barfothest. Personlig meddelelse. 31 Juli.
Bowker., Robert, (2007), More hoof ideas.[online] Tilgjengelig på: URL
http://www.thehorseshoof.com/Art_Bowker.html/
. Sist åpnet 12-3-2010 The horses hoof.
Couzens, Tim, (2006)Homeopathy for horses. Kenilworth press
Craft,Vanessa, (1999) Your horses back pain: Possible causes.[online] Tilgjengelig på: URL
http://www.equisearch.com/horses_care/health/illnesses_injuries/backpain_causes_070803/
Sist åpnet 12.mars 2010. Equine network.
Davis, Ashley.(2006)His methodology.[online]
Tilgjengelig på:URL
http://equinesportstrainer.net/Methodology/index.htm
Sist åpnet 12. mars. 2009. Ashley Davis
Devald, Chris(2009).Acupuncture.[online] Tilgjengelig på: URL
http://augustafreepress.com/2009/05/28/chris-dewald-acupuncture/
. Sist åpnet 23.mars 2010. Augusta free press
Ekberg, Anna, (2009), Om overgang til barfothest. Personlig meddelelse. 2 august 2009.
Hatledal, Lise, (2006). Høver og homeopati. Foredrag - undervisningsmateriell. Oslo. Norsk akademi for naturmedisin. Utgiver er Lise Hatledal.
Haugen, Lars Steinar.,(2009)Homotoxikologi. Foredrag – undervisningsmateriell. Oslo. Norsk akademi for naturmedisin. Utgiver er Lars Steinar Haugen.
Hjelmstad, Rolv.(2009) Urtekildens planteleksikon. Djevelklo.[online]. URL
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/harp_pro.htm
Urtekilden. Sist åpnet 28. mars 2010.
Lockie, Andrew.(2002)Homeopati. NW Damm&Sønn
Mathie RT, Baitson ES, Hansen L, Elliott MF, Hoare J.,(2010) Homeopathic prescribing for chronic conditions in equine veterinary practice in the UK.[online] Tilgjengelig på: URL
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20173108
Pubmed. Sist åpnet 11.mai 2010.
Merrel, Todd, (2002) Articles and case studies [online] Tilgjengelig på: URL
http://www.naturalhoof.co.nz/merrell.html
Sist åpnet 12.mars 2010. Natural hoof.
Myskja. Audun(2007) Blomstermedisin.Oslo: Noras Ark
Ramey, Pete (2003). Hvordan få det beste ut av naturlig hovrøkt. Lynne publishing. Oslo.
Ramey, Pete (2007) Making the transition from shod to barefoot.[online] Tilgjengelig på: URL
http://www.barefoothorse.com/barefoot_Transition.html
sist åpnet 5.mai 2010. Barefoothorse
Reckeweg, Dr (1986) Biotherapeutic index. Biologische heilmittel heel gmbh.
Sevaldsen, I.J., (2009), Om overgang til barfothest, personlig meddelelse. 14. august.
Strasser. Hiltrud, (2006)Barfotaverkning.[online]Tilgjengelig på: URL
http://www.svf.se/Documents/F%c3%b6rbundet/Styrelsen/rapport_om_barfotah%c3%a4star_fr%c3%a5n_dsm.pdf
Sist åpnet 5.mai 2010.
Sutton, Amanda.( 2006). Skadefri hest. Landbruksforlaget AS
Welz, Yvonne, (2006) Help, my horse is in pain.[online] Tilgjengelig på: URL
http://www.thehorseshoof.com/helppain.html
Sist åpnet 23. februar 2010.
Welz, Yvonne, (2006)
Help! My horse has an Abscess!.[online] Tilgjengelig på: URL
http://www.thehorseshoof.com/helpabscess.html
Sist åpnet 23.februar 2010.
Xie, H., og Preast, V., (2007) Xie`s veterinary acupuncture. Blackwell Publishing.